Siste lørdagen på Toppen..:(

Så satt jeg i kafèen sammen med en stor del av resten av skolen. Alle løper som gale rundt og tar bilder. Krampaktig for å huske den siste tiden. Huff, det går altfor fort! Jeg føler vi nettopp begynte på en måte, men likevel har vi blitt så godt kjent at jeg føler vi har vært sammen hele livet nesten..

Vi er ikke heelt ferdig enda da. Vi har en skoletur til Ålesund igjen, og det gleder jeg meg veldig til:) vi skal synge med det flotte skolekoret, hehe, og kikke på fugler ved Runde-fjellet. Etter det blir det å lage Grand Prix låt som skal fremføres nestsiste dagen. Så kommer siste dagen.. Det er bare TO uker igjen, akkurat idag. Da skal hele rommet mitt være nedpakka og klart, ha sagt ha det til alle sammen, grått meg tom for tårer og si et endelig farvel med mitt hjem for ett år. JEg skal jo opp igjen på U-Festivalen og sikkert et par-tre ganger til i løpet av neste år, men det blir jo ikke det samme...

Det er så rart hvordan ting forandrer seg. Før jeg reiste opp hit grua jeg meg skikkelig og tenkte jeg kom til å savne hjem så fryktelig. Men sannheten er at jeg nesten ikke savner hjem noen ting. Det er jo stunder da jeg savner mine venner og familie, men stortsett går alt så i ett så man ikke rekker å savne noe eller noen. Aldri har et år gått så fort.

Det er som om man går et år her bare for å sakte tortureres. Når man er blitt så godt kjent at man føler at alle er en liten familie på rundt 110 individer, så skal man plutselig skilles og spres utover hele Norge...
Jeg elsker tryggheten her, bobla vår..:) Likevel om det blir hardt å skilles er jeg så evig, evig takknemlig for å ha blitt kjent med alle sammen og ha gått her i år. Jeg har lært så mye som jeg aldri hadde lært på annen måte, og jeg har blitt mye mer bredtsynt, kind of.. En stor takk til alle som har hjulpet meg i år og som har gjort dette året til det desidert beste i mitt liv:) klisje, men sant..

Kommer til å savne dere mine kjære. Jeg er så glad i dere alle sammen. Takk!!

...thailand...

Satt nettopp og tenkte tilbake på Thailandturen vi nettopp var på i hele mars. Det var en helt fantastisk tur! Jeg har aldri vært med på en så bra tur før, og kommer vel gjerne ikke til å bli med på en like bra senere heller. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått oppleve det.

Vi har vært i flyktningeleir og sett hvordan karenfolket lever på flukt fra regime i Burma. Jeg traff brevvenninna mi der; Bu Wah. Det var så skjønt å se givergleden deres og takknemligheten for alt de hadde selv om det ikke var så mye. De står opp hver dag klokka seks for å gå i kirka en time. De risikerer livet for å gå inn i jungelen og misjonere og gi håp til de som er igjen i Burma.

Vi har utrolig mye å lære. Tenker bare på meg selv og min egen giverglede. Den er ikke halvparten så stor som den de hadde, i forhold til at jeg har mye, mye mer og rutte med.

Jeg er evig glad for alt jeg fikk oppleve og se. Har alltid hatt så lyst til å reise ut i verden og ikke bare se idyllen overalt men også hverdagslivet til de som lever under fattigdomsgrensa. To uker i nord der vi lærte baksiden av Thailand å kjenne og to uker i sør der turist-Thailand viste seg på sitt beste... Jeg må si jeg foretrekker det første faktisk.

Så er det jo også noe annet viktig jeg har glemt og nevne:) mine reisefeller var klassen min fra toppen-nydelige mennesker som jeg er utrolig glad i!

et nytt og bedre tidsfordriv

Dette skal da bli mitt tidsfordriv de neste månedene fremover. Jeg kommer til å bruke en hel evighet til å skjønne noe som helst av dette her i det hele tatt. Er vertfall født med riktig hårfarge kan en si...

Ellers håper jeg at de mange som har laget seg blog ikke slutter nå da, når jeg endelig har fått meg en. Det hadde jo vært litt kjedelig for min del:) er alltid litt seint ute..

Hva skriver man egentlig på sånn blog da? nå bare babler jeg om alt og ingenting.. Det er nok det som kommer til å prege denne siden her kan jeg tenke:)
Vel vel. Jeg måtte jo bare teste dette her.

HEEI...!