...thailand...

Satt nettopp og tenkte tilbake på Thailandturen vi nettopp var på i hele mars. Det var en helt fantastisk tur! Jeg har aldri vært med på en så bra tur før, og kommer vel gjerne ikke til å bli med på en like bra senere heller. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått oppleve det.

Vi har vært i flyktningeleir og sett hvordan karenfolket lever på flukt fra regime i Burma. Jeg traff brevvenninna mi der; Bu Wah. Det var så skjønt å se givergleden deres og takknemligheten for alt de hadde selv om det ikke var så mye. De står opp hver dag klokka seks for å gå i kirka en time. De risikerer livet for å gå inn i jungelen og misjonere og gi håp til de som er igjen i Burma.

Vi har utrolig mye å lære. Tenker bare på meg selv og min egen giverglede. Den er ikke halvparten så stor som den de hadde, i forhold til at jeg har mye, mye mer og rutte med.

Jeg er evig glad for alt jeg fikk oppleve og se. Har alltid hatt så lyst til å reise ut i verden og ikke bare se idyllen overalt men også hverdagslivet til de som lever under fattigdomsgrensa. To uker i nord der vi lærte baksiden av Thailand å kjenne og to uker i sør der turist-Thailand viste seg på sitt beste... Jeg må si jeg foretrekker det første faktisk.

Så er det jo også noe annet viktig jeg har glemt og nevne:) mine reisefeller var klassen min fra toppen-nydelige mennesker som jeg er utrolig glad i!