co-operation.. that's a hard one

Du vet når du bare må samarbeide, men så er egentlig alle umotiverte, trøtte, uopplagte, uenige, lei, sinte, sure og ellers alt negativt man kan føle seg.. Det er så håpløst å ikke komme noen veg! Sitte bare å stirre i veggen, mens den ene etter den andre forsvinner ut døren. Slamrer den hardt igjen på grunn av en litt bad kommentar minuttet før.

Det er ikke sånn at jeg ikke kan ha sånne dager, for de kommer nok ganske ofte her og. Kjenner til det, men det går vel an å vise litt velvilje. Vertfall når vi har dårlig tid og alle er like drita lei, det er ikke bare du, eller du, eller du som ikke har lyst. Det er ALLE.
Arg..

Noen ganger kunne jeg ønske det gikk an å bare gå inn i seg selv, vente der en stund og komme ut igjen en dag senere, så ville kanskje alt vært litt bedre. Ikke at jeg skal klage, det er jo bare småtteri eeegentlig, men litt irriterende når man har en tidsfrist og et publikum av både foreldre, lærere og elever. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi kan lære noe av dette i det minste. Samarbeid er ikke jeg så flink til, det vet jeg.